Følelser – ditt indre kompass i slektsforskningen

Bruker du følelsene når du jobber med slektshistorie eller et historisk emne?

Tar du med deg hjertet og følelsene inn i arbeidet ditt, din evne til empati og innlevelse, gjør du noe lurt.

Da blir det nemlig lettere for deg å forstå fortidens mennesker og de valgene de gjorde – også når valgene står frem som irrasjonelle eller uforståelige.

Når det er sagt viser forskning at det ikke er mulig å ta rasjonelle beslutninger uten å bruke følelser. For følelser er ikke bare følelser, de har sin egen logikk, de er strategiske og intelligente på sin egen måte.[1]

Mennesker er ikke maskiner. Ikke før og ikke nå. Følelsene styrer livet. Derfor ligger det mye god informasjon i følelser.

Men hvordan kan du bruke følelsene når du jobber med slektshistorie?

Først og fremst gjennom innlevelse i personens situasjon. Gjennom innlevelse finner du også langt på vei de spørsmålene du kan stille til kildene.

Deretter må du opparbeide deg en tidsforståelse og bruke den for det den er verdt.

Til sist kommer det rent kildetekniske. Hvor og hvordan du leter etter de opplysningene du er på jakt etter.

Hvis vi skal lage en oppskrift blir den slik:

Følelser/empati/innlevelse + tidsforståelse + kildeteknikk

Så må du selvfølgelig legge til kildekritikk, men det er ikke det denne artikkelen handler om, så det lar jeg ligge til en annen gang.

Følelsene hjelper deg til å skjønne motivene bak handlingene, og tidsforståelsen gir deg en sannsynlig ramme for hvilke valg som var mulige. Deretter er det bare å lete!

Greier du å leve deg inn i følelsene i situasjonen blir ikke det som ytre sett kan fremstå som å lete etter «nåla i høystakken» en ørkesløs letning på måfå, fordi du vet hva du gjør. Du har klare teorier, spor og retninger du vil forfølge. Jobber du systematisk med disse, er sjansen stor for at du finner det du leter etter.

Det har jeg erfart gang på gang.

Fortidens mennesker var sammensatte, irrasjonelle og til tider direkte ufornuftige – akkurat som oss. Likevel finnes det alltid en indre logikk i kaoset. Har du forstått dette, gjør det deg til en bedre slektsforsker. Det gjør deg også til en bedre formidler når du skal fortelle din historie.

For ønsker du å berøre ved å vise menneskene bak faktaene er det helt nødvendig med innlevelse, ellers blir fortidens mennesker bare flate figurer på historiens lerret. Tar du med deg hjertet og følelsene inn i arbeidet gir du liv til historien.

[1] Drew Westen: The Political Brain, 2008.